Det finnes mange ulike meninger i forhold til hvilket fôr man skal gi til hunden. Hunder har et komplekst fordøyelsessystem som fører næringen fra kosten videre gjennom blodet, som så sirkulerer rundt i kroppen og treffer kroppens målceller. Næring eller mangel på næring påvirker hundens vitale helse og atferd. Hunder kan på samme måte som oss mennesker, utvikle forskjellige sykdommer og abnormaliteter dersom de ikke får den næringen de trenger.

Som hundeeiere flest, ønsker jeg å gi hunden min det aller beste! Jeg ønsker at Ronja (hunden min) skal være våken, frisk og rask. Etter intensiv research og lesing føler jeg meg lurt av fôrindustrien. Lurt fordi jeg trodde at fôret jeg gav til Ronja, hadde de viktigste næringsstoffene hun trengte. Siden produsenten/merket til fôret jeg gav til Ronja også blir solgt hos dyrleger antok jeg at det var av den beste kvalitet og ville forebygge sykdom, slik var det ikke! I en studie gjort i Australia viste det seg faktisk at sykdommene hundene ble behandlet for var sykdommer hundene mest sannsynligvis hadde pådratt seg som konsekvens av fôr man idag får kjøpt hos dyrlegen. Min faste dyrlege bekreftet at dyrleger ikke får opplæring i hundens ernæringsmessige behov og dette kan jo være med på å forklare hvorfor så mange klinikker stoler blindt på flere produsenter av tørrfôr.  Etter mange timers research på internett og bøker, reiste det seg mange store spørsmålstegn i forhold til tørrfôrets mangler.

Etter å ha lest Dr. Lew Olson sin bok, «RAW and Natural Nutrition for Dogs», ble min mistanke om helskeskadelig tørrfôr bekreftet.  Olson har bl.a. doktorgrad i «natural nutrition» for hunder. Hun eier 17 rottweilere og er for øvrig president av Texas rottweilerklubb og AKC dommer.

Jeg har i flere år fôret Ronja på ett av de ledende fôrmerkene på markedet. Produktet kan også fåes kjøpt hos dyrlege (nevner ikke navnet på fabrikkaten). Dette fôret er blant de dyreste fôrproduktene og er et fôr jeg har valgt nettopp fordi jeg trodde at det inneholdt alle de proteinene, mineralene og vitaminene hunden min trengte. Slik var det ikke!

VRANGLÆRE!

For det første inneholder de fleste tørrfôr primært tungt prosesserte korn og grønnsaker. Korn og grønnsaker er rike på karbohydrater, som omdannes til glukose (sukker), som igjen omdannes til bl.a. fett i hundens kropp. Det finnes studier som bekrefter at hunder har lav fermentisering av karbohydrater noe som også betyr at hunder ikke har anatomi til å fordøye og nyttiggjøre seg av bl.a. proteiner som finnes i platekost. Det finnes flere studier som viser en sammenheng mellom karbohydrater og fordøyelsesplager (irritert tarm syndrom), artritt (leddbetennelse), allergier og anfall. Hunder kan ikke fordøye cellulose (kostfiber) slik som oss mennesker. Dr. Kronfeld (kollega av Dr. Olson) sier at hunder har klart seg fint på kjøtt og animalsk fett i tusenvis av år. Hvorfor skal en da sette hunden på korn? Eller kanskje for å sette det på spissen – hvorfor fôre kjøttetende dyr på cornflakes?   Tørrfôr inneholder i tillegg til sine enorme mengder av fiber, smakstilsettende kjemikalier og konserveringsmiddel.  Det lille som finnes av proteiner i fôret kommer fra fattige proteinkilder som f.eks. fra soyabønner, korn osv.
Tørrfôret er altså fattig på animalske proteiner som finnes i kjøttvarer og fullspekket av karbohydrater (fra cellulose), noe hunden ikke skal ha. De fleste tôrfôrtyper (om ikke alle) inneholder ekstremt mye karbohydrater sammenlignet med den naturlige lav-karbodietten hundene er tilpasset. Det er ikke underlig at hunder idag sliter med mye sykdom når de blir matet med fôr som de rent ernæringsmessig ikke kan nyttiggjøre seg av. 

Det er vitenskapelig bevist at det er langt mer enn genetikk som påvirker utviklingen av HD. Miljømessige faktorer som ernæring kan ha så mye som 50% å si i forhold til denne skjelettsykdommen. I tillegg finnes det studier som viser til at det er langt mer enn skjelettet som blir utsatt ved feilernæring. 

Nyere forskning på området canine biology (USA), viser en sammenheng mellom store mengder karbohydrater og utvikling av hoftedysplasi HD. Store mengder karbohydrater (som finnes i de fleste tørrfôr), kan mange ganger føre til rask vekst, eller overvekt (overbelastning) hos hunder, noe som kan resultere i abnormal utvikling i skjellet (HD). 

Andre grunner til utvikling av HD, kan være at hunden får for mye kalsium, eller fordi hunden ikke får nok vitamin c gjennom kosten. 

For mye mosjon av valper kan også ha en uheldig effekt på skjelettutviklingen (bl.a. pga. slitasje). Unngå å mosjonere for mye på hardt grunnlag (som asfalt) mens valpen er i utvikling (turer i terrenget er langt bedre). Valper bør også ikke mosjoneres for mye i vekstfasen men korte turer er å foretrekke! 

Hunder som plages med tarmgass(fiser mye),har mange ganger IBS (irritated bowel syndrome), som er forårsaket av en diett som består av tørrfôr (kornrestprodukter/stivelse). Hunder med mye gass kan plages av smerter i forbindelse med dette. Men det er faktisk ikke smertene som er mest allvorlig sett fra et biologisk perspektiv, men nemlig konsekvensene. Når korninnholdige produkter vekker en immunrespons hos en organisme (i dette tilfellet hund) betyr det at hundens immunforsvar er i høygir. Immunforsvaret går til angrep på den truende substansen (i dette tilfellet ingredienser i tôrrforet) og blir i full aktivitet til den "truende substansen" er fjernet. Hva tror du skjer når eieren neste dag serverer samme type fôr som aktiverer hundens infeksjonsforsvar? Jo nemlig ytterligere aktivering av immunrespons. Immunresponser krever energi i form av ATP. Når immunforsvaret allerede er "okkupert" med å  angripe elementer i tørrfôret (bruker mye ATP på dette) daglig, så vil hunden være mer sårbar for å utvikle sekundære sykdommer på sikt. 

Alle levende organismer har spesialdesignede fordøyelsessystem som «passer» den naturlige maten de spiser. Mennesker er altetende og har dermed et fordøyelsessystem som egner seg godt til å fordøye alt fra grønnsaker, nøtter og kornprodukter til kjøtt og melkeprodukter, slik er det ikke for hunder. For det første er det flere matvarer hunder ikke skal ha, som f.eks. druer, rosiner, avokado, løk, sjokolade osv. (listen er lang). For det andre er ikke hundens fordøyelsessystem tilpasset visse matprodukter fordi de er kjøttetere.  Dermed kan man si at menneskers fordøyelsessystem er langt mer egnet til en stor variasjon av matvarer, sammenlignet med hundens. Hunden hører til dyregruppen Carnivore (kjøttetere) og da sier det seg selv at det er feil å putte hunder på en fiberdiett som hverken inneholder animalske proteiner eller er bra for dem (er med på å fremme sykdommer).

Hvorfor er det slikt at fôrprodusentene ikke lager fôr som egner seg for hunden? Jo, nettopp fordi de hadde tjent langt mindre penger på fôret dersom det hadde inneholdt kjøtt (animalske proteiner). Dessuten ville fôret blitt enda noe dyrere å produsere, dersom fôrprodusentene hadde tilsatt fôret alle de vitaminene, mineralene og fettsyrer hunden trenger, men i første omgang er det kjøttet som er kostbart.  

Det verste av alt er at fôrprodusentene klarer å lure omverdenen og også veterinærer med å si at hunder trenger karbohydrater fra fiber, slik som oss mennesker. De påstår at dette er et ernæringsbehov hunden har. På denne måten kan man si at det er fôrprodusentene som bestemmer hva dyrleger skal tenke om hundens ernæringsbehov. Hva skjer da når fôrprodusentenes motiv for fôrproduksjonen er mest mulig penger, og ikke dyrets beste? Det er ikke sant at hunder må ha cellulose (kostfiber) for å ha et fullkomment liv, men tvert imot er en karborik diett direkte helsefarlig for hunder ifølge Dr. Olson samt andre fagpersoner inenn hund og ernæring. Dr. Olson sier at det dessverre er det mange dyrleger som ikke har fått opplæring i hunders ernæringsmessige behov og at mange som har fått denne opplæringen har fått denne av fôrprodusentene (eller av sponserne av ulike fôr-merker).

Lew Olson: “The pet food industry is nothing more than a moneymaking powerhouse”. 

NOEN GODKJENTE FÔRTYPER 

Rene råvarer (kjøtt, litt grønnsaker, bær og meieriprodukter) er det beste for hunden fordi det er overlegent rent ernæringsmessig og fordi det er ubehandlet, samt inneholder hverken korn, konserveringsmiddel, fargestoffer eller andre kjemikalier (som mange ganger er kreftfremkallende) samt inneholder lite karbohydrater. Den lille mengden grønnsaker og bær vil være med på å gi vitaminer og noe mineraler, men det er også fullt mulig å supplere med ekstra næringsstoffer. Dette skal jeg komme inn på lengre nede på denne siden.  Dersom du til tross for rådiettens ernæringsmessige overlegenhet, ønsker å gi hunden din et tørrfòr vil jeg nevne noen fra et amerikansk studie der ernæringsammensetningen i ca. 200 fôrtyper har blitt analysert. Under 5% av disse 200 ble godkjent av disse ernæringsfysiologene. Husk at ordet godkjent i denne sammenheng betyr egner seg bedre enn de fleste andre tørrfôr.  

Fôrtypene har blitt rangert utifra ernæringsmessig utbytte samt sammensetning. De har blitt vurdert utifra behandlingsprosess og hovedingredienser. Forskerne satt kriteriet for innhold av kjøtt (animalske proteiner) høyt, og diskvalifiserte fòr hvor hovedingrediensen var kornrester  med spor av gluten:

1. Orijen Adult dog og Orijen Puppy, kom på førsteplass blant kornfrie produkter. Dette produktet kan fåes kjøpt i Norge, både på nett men også hos noen fôrforhandlere.  

2. Deretter fôrproduktene/merkene: Acana Wild Prairie, Earth born, Horizon legacy puppy, AvoDerm puppy 

Jeg skulle så gjerne ha lagt til kilden for denne studien slik at du kunne lese den selv, men finner den desverre ikke lenger, da den har blitt fjernet (mest sannsynligvis pga. hets fra fôrprodusenter).... 

Mange fórprodusenter tilsetter heller ikke viktige mineraler og vitaminer som er avgjørende for sunn utvikling. Husk å sjekke innhold av vitaminer og mineraler. 

 DET BESTE FOR HUNDEN ER RENE RÅVARER!

Dersom hundens kropp fikk velge, er det ingen tvil om at den ville valgt den hovedingrediensen som er naturlig for den, nemlig kjøtt. Dette er hovedingrediensen som hunders fysikk drar best nytte av. Ved siden av dette tilsetter jeg blåbær som sterk antioksidantkilde. I tilleg til dette koker jeg litt brokkoli og spinat som er rike på bl.a. vitamin C og som er uhyre viktig for velfungerende ledd og muskler. Dette vitaminet er svært imunstyrkende og infeksjonsbekjempende. 

Vitamin D3 er livsviktig for at hunden skal kunne klare å ta opp tilstrekkelige mengder med kalsium fra tarmen. Naturlige kilder til vitamin D3 er fiskeolje, lever og eggeplommer og disse (de to sistnevnte) er dessuten gode kilder til andre type proteiner som er nyttige for hundens fysiologiske oppbygging og fungering. Denne vitaminen er derfor like viktig som mineralet kalsium karbonat da de sammen bidrar til et velutviklet og sundt skjelett. 

For å være sikker på at Ronja får i seg de mest essensielle mineralene og vitaminene kroppen hennes trenger, gir jeg henne kosttilskudd med en rekke vitaminer og mineraler deriblant vitamin C (i form av nypepulver), Omega 3 i form av grønnleppet musling, Kalsium karbonat (bare dersom hun ikke får nok kjøttbein) og magnesium i form av sjøtang. I tillegg får hun glukosamin og kollagen som spiller en avgjørende rolle i bruskdannelse og reparasjon av vev. Mer om de ulike næringsstoffene/tilskuddene jeg bruker og deres biologiske roller kan leses om lengre nede på denne siden.  

Jeg har ikke tenkt å gå i dybden på hvordan de ulike næringsstoffene fungerer, da det ikke er nødvendig å lære for å fôre hunden rett. Men ønsker dog å nevne noen av deres viktige funksjoner. Dersom  det er ønskelig å lese mer om dette, vil jeg på det varmeste anbefale boken til doktor Lew Olson "RAW and Natural Nutrition for Dogs". 

Vitamin C er som tidligere nevnt, bl.a. viktig for et velfungerende imunforsvar, (bekjemper infeksjoner, har antibiotiske egenskaper) og for bevegelige og velfungerende ledd samt er med på å fremme energi og bekjempe matthet.

vitamin B er bl.a. viktig for sunn pels, klør, apetitt, eneri og kan også ha en forebyggende effekt mot stress. (dette er noe som finnes i kjøttprodukter), tilskudd av dette gir jeg ved ekstra mye fysisk aktivitet. 

Omega 3 er også vitig i forhold til pels, også imunforsvar og spesielt for hjernen. Omeg 3 bidrar til friske øyne. Det er flere studier som viser at læring og bearbeiding av informasjon har vært effektivisert hos individer som har fått tilskudd av omega 3 (dette er også viktig for bevegelighet i ledd). Det er dog viktig å huske på at for mye Omega 3 over lengre tid, kan til- forgiftning. Omega 3 har antioksidante egenskaper og har også egenskaper til å bedre tørr og iritert hud. Både Omega 3 og vitamin B forebygger røyting. 

Kalsium karbonat og vitamin D3, er bl.a. uhyre viktig i forhold til utvikling av sundt skjelett. Utilfredsstillende kalsiumopptak kan føre til beinskjørhet og andre abnormaliteter i skjelettet. Kalsium nøytraliserer syrer i magen og fordøyelsystemet som kan føre til sure oppstøtt og urolig mage. I tillegg spiller kalsium en viktig rolle i celle - celle kommunikasjonen i kroppen. 

vitamin D3 finnes naturlig i bl.a. laks, eggeplommer, okselever, og youghurt med tilsatt vitamin D. D3 vitamin hjelper med veksten av sterke (harde) ben, er viktig i tannutviklingen og for utvikling av sundt hjerte. Vit. D3 forebygger avvik og feilutvikling i skjellett da det bidrar til opptak av kalsium fra fordøyelseskanalen. Dersom du ikke gir hunden nok kjøttbein (40 - 50%), da må du tilføre dette som kalsium karbonat med tilsatt vit. D3. Dersom ca. 40 - 50% av matmengden du forer til hunden, består av kjøttbein (kyllingbryst, kyllinglår, kyllingvinger ol. og hunden får 5 - 10%  lever til hvert måltid) - trenger du ikke kalsium karbonattilskudd med vit.D3. 

Veiledende instruksjoner i forhold til dosering (kosttilskudd): 

- Vitamin D3: Dersom du ønsker å gi dette i kosttilskuddform, er det størrelsen på porsjonen mat du gir, som avgjør hvor mye du skal ha i maten (ikke hundens vekt). Dosering: 0.005675 gram per 450 gram mat. Dersom du istedenfor å bruke kosttilskudd ønsker å tilføre dette vitaminet naturlig i kosten, ser du til å implementere lever, eggeplommer og fet fisk i hundens diett (vanskligere er det ikke).  

- Kalsium karbonat: Dersom du ikke gir hunden 40 - 50% kjøttbein, må du gi kalsium i form av tilskudd. Hunden skal da, ha 1 gram kalsium, per 450 gram mat servert. Ikke følg anbefalt dose på kosttilskuddproduktet kalsium for hund - mange av kalsiumforhandlerne og forhandlere av kosttilskudd generelt har desverre ikke peiling på dosering og anbefaler mange ganger altfor høye doser. Husk at kalsiumsupplementet bør være i formen kalsium karbonat. 

- Omega 3: Flytende form: Gis daglig til hunden. 20 - 55 mg (milligram) gis per 450 grams kroppvekt. Du trenger ikke å gi fiskeolje (laksolje) til hunden din dersom den får noe fisk implementert i dietten og/eller tilsatt dette på annet vis (grønnleppet musling). 

- Vitamin C: Gis daglig. Følg dosering på kosttilskuddpakken for hund eller reduser mengden til ønsket behov. Jeg gir per idag ca. 1 flat teskje med nypepulver til Ronja (veier 35 kg). Hunden kan ikke få for mye C vitamin (ingen fare for forgiftning), men husk at det er sukker i nype. 

- Vitamin B: Kan hvis ønskelig gis daglig, men spesielt dager med mer aktivitet. Følg instrukser på B - kompleks produktet for hund og halver gjerne mengden da vit. B også finnes i kjøtt. Å tilføre rådietten ekstra vitamin B er valgfritt, men har sine fordeler. 

- Proteinpulver: Blodpulver inneholder nesten 100% protein og fungerer dermed som byggesten i oppbyggelsen av muskler osv. Dette tilfører jeg maten, de dagene Ronja er ekstra aktiv ( f.eks. bærer mye kløv). Men husk - blodpulver inneholder mye jern og jern skal det ikke gis for mye av! Jeg gir Ronja (vekt 35 kg), blodpulver ca. 2 ganger i uken (1,5 - 2 msk per gang)

For mye kalsium og Omega3, er ikke bra for hunden - "Alt med måte", er viktig å tenke på her! 

Kalsium skal ikke tilføres maten, dersom dietten inneholder 40 - 50% kjøttbein. Dette fordi bein inneholder rikelig med kalsium, dermed vil hunden få i seg den kalsiumen hun trenger gjennom disse. 

 

ER RÅFÔRING VANSKELIG?

Svaret er nei. Det er ikke vanskelig å fòre hunden på denne måten. Det mest krevene er kanskje å lese seg opp på hvor mye mat hunden trenger of forholdet mellom kjøttbein og kjøtt , men når det sitter - er råfôring ikke vanskelig! Jeg håper at du etter å ha lest dette innlegget kan føle deg mer selvsikker når det kommer til råfôring slik at du slipper være usikker på hvorvidt din firbente venn får i seg de næringsstoffene hun trenger eller ikke.

Det kan oppleves mer tungvint å dra på handletur for matinkjøp til hunden, sammenlignet med å kjøpe en ferdig fòrsekk, men det er etter min (og tusenvis andres mening), fult verdt det! Du vil ihvertfall vite at hunden får de essensielle næringsstoffene som hun trenger for å kunne ha en overlegen fysikk og god helse. 

HVOR OFTE OG HVOR MYE SKAL JEG FÔRE HUNDEN MIN?

Hunder av store til medium raser: skal spise 2 - 3% av sin kropsvekt, avhengig av aktivitetsnivå, om hunden er sterilisert eller ikke, og også avhengig av metabolisme (forbrenningsraten til hunden).

Mange steriliserte og kastrerte hunder får lavere forbrenning bl.a. fordi hormonkildene "kuttes av" noe som er med på å påvirke fysiologisk aktivitet og også forbrenningen. Dette gjør at disse hundene muligens trenger under anbefalt matinntak målt i prosent.

Ronja (som er sterilisert) veier ca 35 kg nå. og skulle i følge kalkulatoren ha 700 gram mat per dag, men etter jeg hadde testet dette, var hun noe overvektig og derfor måtte matmengden reduseres til noe under 700 gram. Jeg endte opp med ca 600g per måltid.

Før fôret jeg henne hver dag, men idag fôrer jeg henne annenhver dag. Grunnen til dette er rett og slett fordi at rått kjøtt inneholder mye tungmetaller som gjerne kan renses ut av kroppen igjen før hun får sitt neste måltid. Jeg har gjort enda mer research i hund og ernæring og da var det en veterinær (som hadde spesialisert seg på ernæring) som forklarte hundens anatomi opp i mot ulvens. Hun konkluderte med at ulvene ikke spiser hver dag og at dette ikke er optimalt på grunn av alle tungmetallene, derfor anbefalte hun at hundeeiere som fôrer rått ikke burde fôre hunden sin hver dag. Derfor endte jeg opp med å gi Ronja mat annenhver dag og det funker strålende! Hun spiser seg stappmett den første dagen og så får hun ingenting neste dag osv. 

Ja jeg vet hva du tenker nå. Men hvordan i alle dager skal jeg klare å la vær å fôre Daisy når hun stirrer på meg med de bønnfallene øynene sine? Det er jo galskap tenker du sikkert. 

Fra et menneskelig perspektiv forstår jeg deg veldig godt! Jeg pleier være ganske hardbarka når det kommer til ting som jeg vet jeg må gjøre fordi det er til hundens beste, men når det kom til dette her, så sleit jeg virkelig de første ukene. Det var rett og slett bare så uvandt og vi mennesker har jo en tendens til å bli veldig fastlåst i vanetenking som, "hun MÅ jo bare ha mat hver dag, det er jo dyreplageri hvis ikke!"Alle disse tankene gir oss skyldfølelse og det trigger faktisk tigging hos hundene våre uten at vi vet det.  

Når det er sagt så tenker jeg at det er lurt av oss å ha hundens beste i tankene og ikke våre egne mamma-egoer. Faren for at våre mamma-egoer skader hundene våre er desverre rent statistisk ganske stor. 

La meg fortelle deg en ting, etter kun fire uker var Ronja blitt tilpasset den nye spiserutinen og tigging var ikke så interessant lenger. Husk at hunden merker om du synes synd på den og da vil den automatisk begynne å tigge om mat. Så du kan faktisk fremkalle tigging hos dyret ditt selv om dyret i utgangspunktet ikke var sulten. Dermed kan vi mennesker skape behov hos hunden som ikke var der til å begynne med. Det betyr i praksis at dersom vi går rundt og synes synd på hunden i en tilvenningsfase så vil vi kunne provosere frem tigging selv om hunden ikke føler seg sulten. Rent rasjonelt så vet vi at hunder har veldig lik anatomi som ulver og nærmest identiske fermetiseringsprosesser, så at vi synes synd på hunden i denne settingen er irrasjonelt sett fra et vitenskapelig perspektiv. 

BEREGNING AV FÔRMENGDE 

Hunder av små raser har generelt sett høyere forbrenning enn de større og bør derfor ha fra 3% - 5% av sin kroppsvekt i mat. Dette er også individuelt i forhold til hundens metabolisme (forbrenningsrate) og alder. 

Valper både av store, medium og små raser skal spise fra 5 - 10 % av sin kroppsvekt fordi de er i vekst. For små raser som vokser ut fort vil denne regelen gjelde til de er ferdig utvokst (ca. 6  mnd alder), deretter gjelder vanlig mengde (ca. 3 - 5%). For store hunder gjelder denne regelen til de er rundt 1,5 år (avhengig av rase/raser), deretter gjelder 2 - 3%. Som du leste tidligere så vil det noen ganger være nødvendig og fôre mindre enn anbefalt, da denne fôrberegningen ikke tar høyde for lav forbrenning som følge av alder eller sterilisering/kastrering.

Dersom du har en hund som er veldig aktiv (mosjonering) anbefales det å gi opptil 5% av kroppsvekten for små og medium store hunder og opptil 3% av kroppsvekten for store hunder. 

For å finne ut ca. matmengde for hunden din per dag (dagen du fôrer), må du først finne ut hva 1 prosent av den ideale kroppsvekten til hunden din er. Eks: Dersom Ronja ikke bør veie mer enn 35 kg. Blir regnestykket slik: 35.000 gram : (delt på) 100 = 350 gram. Deretter må du gange 350 gram med 2 og med 3 dersom hunden din er veldig aktiv. Regnestykke 350 x 2 = 700 gram per dag (normal aktivitet) og 350 x 3 = 1050 gram per dag ( veldig høy aktivitet eller forbrenning). 

Men hva skjer hvis jeg velger å fôre hunden annenhver dag? Beregningen blir den samme. Dersom du har en hund med en enorm forbrenning kan det være at du havner i det øverste siktet for fôrmengde. Noe som i praksis betyr 5% av kroppsvekten for små hunder og 3% av kroppsvekten for store hunder. 

Ved store fysiske anstrengelser (aktivitet), kan man med fordel gi litt dyrefett til hunden. Rovdyr drar nytte av dyrefett på en helt annen måte enn det vi mennesker gjør. Dyrefettet har en "batterilagrende" effekt og gir hunden dermed økt energi til å utføre mer krevende fysiologisk aktivitet og er derfor med på å gi mer utholdenhet. 

Det er viktig med et variert kosthold for hunden, dette fordi ulike kjøttyper inneholder forskjellige essensielle aminosyrer. 

 BALANSERT DIETT - HVA SLAGS MAT?

ca 5 - 10% av hvert måltid må inneholde organkjøtt f.eks. okselever. Okselever inneholder i tillegg til vitamin B12, vitamin D3 som er uhyre viktig for at hunden skal kunne absorbere kalsium fra tarmen. For lite kalsiumopptak kan føre til bl.a. beinskjørhet og andre skjelettrelaterte abnormaliteter. Mange organer er også  rike på jern som er et viktig mineral. Dersom hunden din skal ha en posjon på 100 gram mat per måltid (liten hund), skal 5 - 10 gram av maten være lever. For mye organkjøtt er giftig i lengden, så det er viktig å holde seg mellom prosenttallene som er nevnt ovenfor! 

EKSEMPEL PÅ MENYER (INSPIRASJON)

Meny 1: Kjøttdeig, youghurt, lever, blåbær, kokt brokkoli og spinat (hell bort vannet, da brokkolien og spinaten har etterlatt seg stoffer i vannet, som hunden ikke skal ha). 

Meny 2: Laks, egg og lever. Laksen stekes (dette anbefales). Siden jeg fryser rettene - lager jeg eggerøre (ingen salt eller krydder!) - fordi rå egg i frysepose blir mye graps. Bruk smør til steking, ikke olje. 

Meny 3: Lam - koteletter med cottage cheese, lever 

Meny 4: Kylling, lever 

Det meste er rått, for uten om laks, spiat, brokkoli og egg. Eggene kan gis rått dersom ønskelig. 

 At vokse hunder ikke skal ha meieriprodukter (laktose), sies å være basert på en myte og ikke fakta. Hunder som gjevnlig får meieriprodukter skal få et fordøyelsessystem som er tilpasset laktose. Når det er sagt så finnes det noen få individer som er allergiske for laktose. Dersom man opplever tegn til allergi bør man kutte ut meieriproduktene.  

HVOR MYE GRØNNSAKER OG BÆR?

Dersom du velger å implemetere grønnsaker og bær i dietten, så er det viktig å huske på at hunder er kjøttetende noe som betyr at deres fordøyelsessystem ikke er designet for store mengder frukt, grønt & bær. Motivet til plantedelen av dietten er utelukkende å tilføre noen viktige vitaminer og mineraler. Dette betyr at mengden vil prosentvis være liten. Det betyr mellom 5 - 20%. Mellom 5 og 10% er å foretrekke (med tanke på grønnsakenes innhold av stivelse/karbohydrater). Forøvrig vil jeg anbefale blåbær på det sterkeste. I tillegg til å være rike på vitaminer har de veldig sterke anti - oksiderende egenskaper som booster immunforsvaret!  

RÅ BEIN ER BRA FOR HUNDEN, VARMEBEHANDLEDE BEIN ER FARLIG!

Bein er bra for kalsiumtilførsel og for at tennene skal få tyggemotstand og dermed for god tannhygiene.

40 - 50% av dietten bør inneholde kjøttbein (kjøtt med bein), da får hunden i tillegg til god tannhelse, den kalsium den trenger. Da trenges ikke tilskudd av kalsium. Det er en myte at rå kyllingbein generelt, er farlig. Rå, ubehandlede bein er elastiske og skader ikke fordøyelseskanalen.

Enkelt forklart finnes det to beintyper, harde og myke. Det er de myke beinene som hundens fordøyelsessystem kan nyttiggjøre seg av. Dette fordi de er veldig nedbrytningsbare. Myke bein finnes i kylling. Storferibbein og lammeribbein er et annet eksempel på myke bein.  

Dersom noen måltider kun består av kjøttdeig og kotletter (som ikke inneholder myke bein), så kan du tilsette ca. 1/3 youghurt istedenfor kalsiumsupplement. Det betyr at kalsiumkilden myke bein kan erstattes med youghurt hvis ønskelig. Å utelukkende fôre hunden på kjøtt uten bein er dog ikke å anbefale da hunder gjerne trenger noe å tygge på for tannhelsen sin skyld. 

Stekte, kokte eller på noen måte varmebehandlede bein, har en sprø konsistens som kan splitte seg i magen å forårsake alvorlige skader som trenger veterinærhjelp!  

Du må ikke gi mer enn 50% kjøttbein (kjøtt med bein som. f.eks. kyllinglår og kyllingvinger), da dette fører til at hunden får for mye kalsium, det er viktig med balanse.

NB! Det kan være farlig å gi glupse hunder kjøttbein som er for store til å svelge, da de kan bli sittende fast i halsen. Det er viktig å kjenne sin hund og vurdere beinstørrelse deretter! 

EKSTREM OMVELTNING FOR FORDØYELSESSYSTEMET - FRA TØRRFÔR TIL RÅDIETT

Alt som er uvandt for magen, kan føre til urolig mage. For å forebygge dette vil jeg anbefale deg å gi hunden probiotika med melkesyrebakterier som styrker bakteriefloraen i mage og tarm og dermed hjelper å balansere fordøyelsen. Hvis hunden din bare har gått på tørrfòr (spesielt i mange år) så vil hundens kropp få sjokk til å begynne med, når du gir hun/hann kjøtt. Dette bl.a. fordi kjøtt er tyngre enn korn og blir lengre i magen fordi det tar lengre tid å fordøye enn kornprodukter. Kjøtt er altså mer krevende for tarmen å fordøye enn plantekost. 

Etterhvert som hunden tilvenner seg den næringsrike nye dietten, vil avføringen normaliseres. Avføringen til en hund som går på rå - diett er gjerne mye lettere og mindre enn hos hundene som går på tørrfòr. En av årsakene til dette er at kroppen endelig får all den næringen den trenger gjennom føden noe som fører til at tarmen absorberer langt mer næringsstoffer fra matinntaket til hunden som går på rådiett, sammenlignet med hunden som går på tørrfòr. Som jeg nevnte tidligere finnes det studier som viser at hunder har lav/dårlig fermentisering av karbohydrater.  Fôrmengden øker gjerne sammenlignet med når hunden gikk på mer karbohydratinnholdig tørrfôr, men til tross for dette vil avføringen normalt minskes med alt fra 20% til sjokkerende 50%. Den følelsen!  

Jeg vil anbefale et probiotisk tilskudd med navnet: Purina Pro Plan Veterinary Diets - FortiFlora (Canine Probiotic Complement). Dette produktet skal brukes i samråd med dyrlege, men kan fåes kjøpt på internett. Jeg har selv brukt dette i tilvenningsfasen med gode resultater. Dette produktet inneholder tusenvis av melkesyrebakterier som gir den støtten fordøyelsessystemet trenger under den store omveltningen - fra tørrfôr til rådiett. 

Helt i oppstartsfasen vil jeg anbefale at du gradvis blander inn mer og mer kjøtt i tørrfôret til hunden er tilvendt rådietten. I løpet av 1 måneds tid burde da hunden være tilpasset rådietten og man kan da gradvis kutte ned på probiotika over en 2 ukers tid til det ikke lenger trengs. Denne tilvenningsmetoden kaller jeg "utblandingsmetoden".

Dersom du ikke vil bruke utblandingsmetoden hvor en blander tørrfôr med kjøtt over en 4 ukers tid ville jeg i en tilvenningsfase anbefale deg å dele dagsmengden med mat på flere måltider, dette for at magen og fordøyelsessystemet til hunden bedre skal kunne tilpasse seg den nye dietten. Jeg ville startet med å gi kun meny1, hver dag i 30 dager fordelt på 4 måltider og da sammen med probiotika, før jeg begynte med den varierte kosten (alle menyene). Grunnen til dette er at kjøttdeigen er moset kjøtt og kalsiumkilden er youghurt istedenfor bein, samt fordi denne retten også inneholder andre ingredienser enn kun kjøtt - noe som gjør konsistensen lettere sammenlignet med de andre menyene som inneholder fast kjøtt. 

Vanlige grunner til oppkast/sure oppstøt og diarè kan være overspising. Oppkast/sure oppstøt kan også ha med endret pH balanse i magen å gjøre (at pHen i magen blir surere når hunden går over til rådiett) - men dette forsvinner, straks  hunden har fått tilvendt seg den nye dietten. Noen hunder er også mer sensitiv for visse matvarer enn andre som også kan føre til sure oppstøt, så her er det rom for å prøve seg litt frem.