A) Hunden er vårt lille menneskebarn  

Mennesker har en tendens til å tilfredsstille sine egne behov fremfor å tilfredsstille hundens behov. Det er desverre vanlig at valper blir behandlet som om de var menneskebarn. Mange ganger kaller jeg valpene menneskenes kosedyr. I tillegg får mange valper overdrevne mengder kos i en kombinasjon med fri oppdragelse. Valpen vokser opp i et hjem uten en trygg leder og vil således prøve å "fylle ut" en slik leders sko. I tillegg skjer det mange misforståelser underveis. Mennesker har en tendens til å snakke til dyr som om de ville snakket til små menneskebarn. Gjerne ved å ta i bruk en lys babystemme. Visste du at de eneste gangene hunder lager slike høye (lyse) lyder er når de har det vondt, er engstelige eller oppspilte. Med andre vil du formidle det stikk motsatte av ro når du opptrer på denne måten ovenfor hunder (valp eller voksen). Det er kun mennesker som overmentaliserer det faktum at et dyr er baby og at man derfor trenger å snakke til babyen som om det var et menneskebarn. Hvis ikke voksne dyr gjør dette, hvorfor i all verden skal vi holde på sånn? Det er jo absolutt ingen tilng naturlig med en slik tilnærming til dyr. Slik menneskeliggjøring gjør kun en ting, og det er å fremme atferdsproblemer blant hunder.   

Når jeg sier at vi gjør hunden til vår baby, mener jeg at vi prioriterer behovet hunden har for nærhet. I så måte blir hundens andre behov som bl.a. behovet for psykisk og fysisk stimuli nedprioritert. Hunder som er understimulerte på disse planene blir som regel veldig ubalanserte, rent psykisk. Valper skal ikke overbelastes rent fysisk som f.eks. å gå mye i trapper, skal ikke bære kløv og heller ikke gå veldig lange turer (heller noen korte), dette fordi det er belelastende på det lille individet som er i vekst. Men dette betyr ikke at du trenger å bære hunden overalt som om den var hjelpesløs. Dette kan være med på å forhindre viktige erfaringer som hunden trenger for å fungere godt sosialt med andre, hunder, dyr og mennesker. 

Mennesker som menneskeliggjør hunden og dermed gjør valpen til sin baby, er med på å fordre psykiske problemer for valpen og dermed også individet i voksen alder. Disse har en tendens til å være overbeskyttende. De løfter f.eks. opp den lille valpen eller hunden sin, når de passerer andre hunder (spesielt store), det de da signaliserer til hunden (ved å holde hunden vekk fra andre hunder) er at de ikke stoler på hundene de passerer og dermed lærer hunden å være redd. Har du noen gang hørt om lært redsel?

En annen ting som er typisk for oss mennesker er å tenke at hunden vil få tilitt til oss dersom vi koser den til alle døgnets tider. Slik er det ikke! Dersom du ikke lar hunden være i fred og bare koser i vei, uten å tenke hvilken sinnstilstand hunden er i når du gjør dette, kan det få konsekvenser. Koser du en anspendt hund, kan du faktisk belønne en anspendt hund og nærer dermed ustabilitet i stedet for en rolig, tilfreds og avslappet sinnstilstand. 

En annen ting som mange har som vane av å gjøre, er at de tenker at valpen er langt mer hjelpesløs enn det den egentlig er. Mange lar f.eks. være å lære valpen å gå fot, fordi de tenker at dette er noe valpen er for ung til å forstå. Jeg fortalte mine valpekjøpere at det var viktig at de lærte valpen å gå fot fra den var liten av. 2 år senere fikk jeg telefon fra en fortvilet valpekjøper som hadde ufordragelige turopplevelser fordi hunden dro eieren på tur med hele sin vekt. Hverken eieren eller hunden har det godt i slike tilfeller. Eieren får vondt i både armer og lemmer og opplever turen som belastende og slitsom, og hunden gisper etter luft og stresser fra grøft til grøft. Dette fordi eieren har tillatt et slikt stresset tempo i løpet av turene - Vi går ikke en avslappet tur og nyter det vakre måneskinnet, men haster avgårde og nyter tissepausene (de få gangene armen får hvile). 

B)    Vi tror at mennesker og hunder deler psykologi (psykologisk fungering) 

Dyrene kjenner/oppfatter deg som utstråling. Jeg vil definere utstråling som de signalene (energien) du sender ut.  Hva slags utstråling du har, har mye å si for hva hunden kommer assosiere deg med. Er du sint og aggresiv, kommer hunden oppfatte deg som ustabil og ute av stand til å lede. I tillegg kan hunden utvikle alvorlig redsel for deg. En hund som frykter deg, respekterer deg ikke, men unnviker deg. Er du engstelig kan dette overføres på hunden, slik at hunden også blir engstelig. Er du hyperaktiv eller har høyt tempo i trening med hunden din, kan hunden utvikle hypersensitivitet. Signaler inkluderer altså følelser og mentaltilstander som hunden oppfatter og som regel påvirker den på en eller annen måte. I tillegg inngår kroppsspråk i signaler.  

Når vi menneskeliggjør hundene har vi en tendens til å tenke at hundene kommuniserer og tenker på samme måte som oss. Her oppstår det mye misforståelser. Dersom hunden f.eks. gjesper, tenker vi automatisk at hunden er trøtt (fordi dette er noe vi gjør når vi er trøtte). Når det kommer til hundens fungering betyr gjesping ikke bare èn ting - men kan ha flere betydninger utifra situasjonsstimuli og kontekst (F.eks. at hunden er frustrert, kjeder seg, er nervøs, tar inn lærdom og bearbeider informasjon kognitivt osv.). 

Et annet eksempel på menneskeliggjøring er at vi tolker hunden som glad dersom den har samme kroppsspråk som oss når vi er glade. Dermed tenker vi at en hund som hopper opp og ned og løper rundt i ring er overlykkelig. Tanken om at hunden kanskje er frustrert eller stresset, streifer oss ikke engang. Dette fordi vi ser en hund gjennom våre menneskelige briller og trekker dermed våre konklusjoner basert på menneskelige antakelser. De fleste hundeeiere klarer bl.a. av denne grunn, faktisk ikke å skille mellom glede og frustrasjon.

Altså, ved å menneskeliggjøre hundene oppstår det mange misforståelser mellom hund og eier. Derfor mener jeg at det er uhyre viktig å lære seg grunnleggende hundepsykologi, for at hunden skal føle seg forstått noe som resulterer i forebygging av atferdsproblemer. Dette er noe av inspirasjonen for denne hjemmesiden. Jeg lever og ånder for disse fantastiske firbeinte dyrene, og ønsker at dere og hundene deres skal ha det så bra som mulig. Et solid og dypt sjelelig bånd mellom menneske og hund krever både kunnskap og hardt arbeid (men det er virkelig verdt det). 

C)   Vi tror at hunder ikke har noen særlig andre behov bortsett fra å bli dullet med

En lederhund vil ikke belønne flokkens atferd, han vil ikke takke flokken for at de fulgte ham rundt i milesvis. Han forventer det bare. Det er viktig å være klar over at vi lever i en verden som er hyperfokusert (overfokusert) på belønningsbaserte treningsmetoder. Dette får naturlig nok konsekvenser for hunders atfed i og med at slike treningsmetoder preger hundens psykologiske fungering (spesielt reaktivitet). Mennesket er den eneste arten som overprioriterer slike belønningssystemer. Med andre ord er det ikke naturlig for dyr å bli konstant belønnet. Belønning er ikke et naturlig fenomen for dyr, derfor må en gå ut i fra at hunden oppfatter slike treningsmetoder som tiggende/et alternativ som enten kan velges eller velges bort. Konsekvensen blir at hundene ikke lærer respekt (fra en hunds perspektiv) fordi mennesker på død og liv skal unngå naturlige treningsmetoder som involverer korreksjon. For å si det på godt norsk er det rett og slett respektløs å vike fra naturlige oppdragelsesmodeller for å tilfredsstille irrasjonnelle menneskelige behov. Dine menneskelige følelsesladde meninger bestemmer ikke hva som skal være naturlig for en ANNEN art. Det er ikke din art som skal avgjøre hva som passer seg eller ikke passer seg på bakgrunn av din arts etikk. Hva som passer seg eller ikke passer seg rent etisk avhenger av hva slags art vi snakker om. Du har din menneskelige etikk og hunder har sin egen etikk. Det er utelukkende hundens psykologiske natur som burde få velge hva som er naturlig for den og hva som er unaturlig. Jeg har selv vært vitne til hunder i treningsprogram som benytter seg av belønningsbaserte metoder. Etter det jeg har sett, kan jeg si med hånden på hjertet at hundene ikke har det noe godt. Det jeg observerer er stressa dyr som prøver å utføre oppgaver raskest mulig med en klikkert på slep. Øynene er ofte vidåpne, hele kroppsspråket er anspendt og jeg vil si at man ikke trenger en doktorgrad innen hundeatferd for å se at mennesket faktisk utnytter hunders maniske tendenser under treningsøkten. Dette er i mine øyne totalt uetisk og ikke minst uakseptabelt. Det er ikke slik man behandler dyr humant!         

Hvis du ønsker en hund som respekterer deg møter du den på en rolig og ikke minst avbalansert måte. Hysterisk oppspilthet vil skade hunden din på sikt. Hunder føler seg trygge når de opplever forutsigbarhet og har en struktur i hverdagen. Hunder trenger akkurat som oss, å ha en mening i livet og denne er jeg med på å gi ved å blant annet lage "spilleregler" for hverdagen. Når hundene gjør noe jeg har gitt beskjed om, blir jeg stolt av dem, noe som er med på å bygge hundens selvtillitt. 

D)   Hunden får ikke nok disiplin (viktig del av psykisk stimuli) eller mosjon

Hunder som bor i Norge har tak over hodet, mat og kjærlighet. Å løpe mellom hundekurven, sofaen og matskålen, hvilket liv er det? I naturen må dyr jobbe for sitt måltid. Hvor blir det av den fysiske og psykiske stimulusen? Hunder elsker som regel å utføre forskjellige "oppgaver" for sin eier. Når hunden arbeider (eks. bærer kløv) for deg og du blir stolt, smitter dette over på hunden og fører til at hunden får bedre selvtillit. Slikt gir mestringsfølelse og bygger positiv selvfølelse. Både fysiske og mentale utfordringer er med på å gi hunden en mening med livet og en god hundeeier ser til at hunden får et meningsfylt liv. 

En hund trenger å bli fortalt hva den skal gjøre hver eneste dag (sitt, ligg, på plass, gå fot, vær så god, bli, kom m.m.). Det betyr ikke at du hele tiden må holde på med kommandoer og såkaldte befalinger, men dette inngår som en viktig del av disiplinen. På denne måten lærer hunden at det er visse regler som må følges. I tillegg til mosjon vil hunden på denne måten kunne fortjene seg maten den spiser. Og for å være helt ærlig får vi vel mer selvtilitt når vi har gjort oss fortjent noe, sammenlignet med når vi får noe gratis (ufortjent)?  

Det er fristende og lett å bli en smule lat og gi hunden kun kjærlighet (kos, klapp, godord m.m), istedenfor å ta på oss noe lederansvar (fordi lederskap krever så mye mer - kunnskap, struktur, oppfølging, tilfredsstillelse av behov osv). Men dette blir misforstått kjærlighet, da hundens første og viktigste behov er mosjon og disiplin i hverdagen. Uten mosjon vil ikke hunden bli kvitt overskuddsenegi og da kan du heller ikke forvente at den oppfører seg. En hverdag uten disiplin (regler og grenser) fører gjerne til dårlig emosjonsregulering (følelsesregulering) og ikke minst lite forutsigbarhet (siden alt er lov og alt kan skje). En slik tilværelse er ingen tilværelse. 

5 energinivåer hos hund:

-         Ekstremt høy (umettelig/aldri trøtt)

-         Veldig høy

-          Høy

-          Middels

-          Lav

Det er ekstremt egoistisk å velge rase utelukkende basert på utseende uten å ha satt seg inn i hvor mye mosjon de trenger. Det er viktig å tenke på hvilket energinivå du selv har før du skaffer deg hund, slik at du kan tilfredsstille hundens behov.

 E)    Vi tror hunden sanser stimuli som oss og antar derfor at hunder kommuniserer på samme måte som oss

F)    Vi belønner uønsket atferd

Mange ganger synes vi synd på en hund som er nervøs, stresset eller som har blitt mishandlet. Det første mange gjør er å møte hunden som om den var et menneske, altså prøver å trøste hunden ved å klappe den eller snakke til den. Det er viktig å forstå at trøst ikke er et vanlig fenomen fra moder natur sitt perspektiv. Det er vanlig for mennesker å trøste hverandre, men det er direkte unaturlig for de fleste dyr. Det man derimot vet er at klapping, kos og myke følelser representerer belønning (fra en hunds perspektiv). Dermed roser du hunden når den er engstelig, aggresiv osv. Dermed skryter vi av en hund når den er nervøs, usikker, aggressiv osv. Derfor er sjansen stor for at du nærer mental ustabilitet når du belønner redsel. Hunden kan faktisk oppfatte det som "så flink du er som er redd". Det er vel direkte dyremishandling å oppfordre dyr til å være redde?

G)   Vi belønner anspendthet/stress

Vi belønner anspendte hunder og vi gir hunden mye positiv oppmerksomhet når hunden selv ikke er klar for det (altså når hunden er anspendt). Dette kan føre til at vi nærer stress som kan gi grobunn for utvikling av atferdsproblemer.