Behovet for nærhet

Bildet ovenfor: Ronja anspent (overoppspilt). Legg merke til muskulatur i ansiktet, forlenget hals, stiv kropp, intense øyne.

Man vet i dag at hunder har behov for nærhet. En type nærhet som hundemoren viser valpene sine er vasking og stell. Valpene opplever også nærhet til moren når de blir diet og sover intill henne. Som hundeeiere er det vårt ansvar å også se til at behovet for kjærlighet eller rettere sagt nærhet blir møtt. Jeg personlig kunne ikke sett for meg et liv sammen med Ronja (hunden min), dersom jeg ikke kunne kost med henne. Jeg ønsker selvfølgelig å vise min kjærlighet til Ronja på min menneskelige måte (gjennom kos, klapping, nussing, godsnakking osv). Men alt dette må skje på hennes premisser (fra et hundepsykologisk perspektiv). Jeg vet også at Ronja setter stor pris på kosestunden vår, men dette er kun fordi moren hennes vet når og når hun ikke skal gi nærhet.

Å kose eller dulle med hunden er på ingen måte feil eller dumt i seg selv, men kan bli et problem dersom man ikke klarer å lese hunden og dermed f.eks. koser en anspent hund. Som jeg har nevnt mange ganger tidligere, oppfatter hunden all positiv stimuli som ros og belønning. Derfor er det viktig å lese hundens sinnstilstand før man inviterer hunden til kos. Kos skal ha en beroligende og positiv effekt på hunden, og nettopp derfor er det viktig at man ser til at hunden er rolig før man gir den kos.

Når og hvordan kan jeg se at hunden er klar for kos?

De fleste eiere klarer dessverre ikke å lese hundene sine. Som regel gir eieren hunden kos når den er stressa, er oppspilt eller nervøs, fordi de tenker at det roer den ned. Det som faktisk skjer er at eieren forsterker hundens negative sinnstilstand ved å kose og forverrer dermed situasjonen. Selvfølgelig er jeg fullt klar over at eierne bare ønsker hundens beste, men mangelen på kunnskap er med på å forverre forholdet deres til hundene.

Eks. La oss si at hunden er stresset og du inviterer hunden opp i sofaen (belønner denne atferden). Da tenker hunden at den vil oppnå noe positivt ved å være stresset, dermed eskalerer stressnivået hos hunden. Siden «drømmehunden» er avbalansert, behersket og forutsigbar oppnår du det stikk motsatte ved å kose en intens hund. Hunder som er anspente, intense og stressa reagerer etter min erfaring mye mer intenst på ytre stimuli som f.eks. lyder, dyr som beveger seg hurtig (med unntak av jakthunder som gjør det uansett), andre hunder mm. Dette gjør at hunden i noen situasjoner kan oppleves som uforutsigbar f.eks. plutselig rykker i båndet når den ser en katt som løper over veien, eller brått hopper opp på inngangsdøra når noen ringer på.

For meg er det hjerteskjærende å se hundeeiere kose (belønne) hunder med angst, stress og til og med aggresjon. Det eierne ikke er klar over er at deres handling (kos) forteller hunden: «Så flink du er som er redd, det må du fortsette med»! Du oppfordrer altså ubevisst hunden til å være redd, ikke bare det men for å sette det på spissen, tolker hunden situasjonen som at du ønsker at den er redd. Allerede her begynner hunden å miste tillitten til deg. Hvorfor skal hunden stole på ett menneske som ønsker at den skal være redd?

Bildet ovenfor: Ronja avslappet. Legg merke til øyne, lepper, kinn, øyebryn ører og hals, muskulatur i panne er avslappet.

Som jeg har nevnt før er hunden klar for kos når den har fått fysisk aktivitet og mental stimuli. Dette betyr ikke at du aldri kan kose hunden før dagsturen, for det kan være kortere eller lengre stunder hvor hunden er rolig og klar for kos. Men dersom du er i en fase der du prøver å lære deg å lese hunden og er usikker på om hunden er rolig eller anspent, kan det være en god regel å vente til etter turen, da er sannsynligheten for at du koser en harmonisk hund betydelig større enn dersom du gjør det før mosjonen. En god idè er å vente med kos i minst en halv time etter turen. Da burde hunden ha falt til ro (etter alle sanseinntrykk fra turen). Mentale stimuli innebærer ikke at du må ha intensiv lydighetstrening, kommandotrening eller innlæring av triks før du koser hunden. Det holder med noen faste regler og grenser som hunden må følge i det daglige.

Når hunden er anspent har den vidåpne øyne (stirrer), er anspent rundt øynene, øyebrynene samt munnen, spesielt rundt leppene og andre muskler i ansiktet, har stive lemmer, kan virke noe rastløs, står som regel noe stivt eller sitter noe stivt, anspent i halspartiet (halsen virker noe lengre), ørene er anspente, halen vaier ikke fra side til side, men pisker frem og tilbake. En anspent hund behøver ikke logre febrilsk med halen, noen ganger er det som om hunden sitter rett opp og ned, nesten som en stiv statue. Alle disse tegnene, enten noen sammen eller hver for seg, viser en anspent hund. Dersom anspendtheten eskalerer kan den komme til utrykk gjennom angst, aggresjon, mani, hyperaktivitet m.m.

Når hunden er avslappet har den mer mandelformede øyne enn runde (noen hunderaser har noe utstikkende øyne, da kan det være vanskelig å kun lese øynene. En må heller følge med på andre kroppsdeler inklusive ansiktsmuskulatur som indikerer at hunden er avslappet). Munnpartiet er avslappet, hunden har avslappede lemmer, kan logre med halen i behagelig tempo, halspartiet virker avslappet, kan ha noe åpen munn, lepper, ørene også avslappet.

For mange vil det letteste være å lese ansiktet på en hund, se bildene, men ved litt trening vil man også kunne lese resten av kroppsspråket.