En stor utfordring for flere hundeeiere er mataggresjon. Det er aggresjon som vises når hunden er i nærheten av mat eller når hunden får mat, bein eller lignende. Noen ganger vil hunden vise mataggresjon mot andre hunder når de nærmer seg maten hans/hennes. Andre ganger vil aggresjonen komme til uttrykk når en person beveger seg mot hunden, beveger seg brått når hunden spiser eller f.eks. gnager på et bein. Etter mine erfaringer er det mest vanlig at en hund med mataggresjon både er aggressiv mot mennesker (eiere) og andre dyr (hunder, katter osv).
Det er viktig å huske på at hunden er et rovdyr (kjøttetende) og at vokting av mat er en instinktiv og territorial atferd. Dette vil man kunne observere i en flokk med hunder. De mest dominante individene viser en tendens til mataggresjon allerede som valper. Ronja (hunden min) viste veldig tydelig denne atferden allerede som liten valp. Hun viste tenner og lå anspent over beinet da jeg nærmet meg. Denne atferden var ikke en atferd hun utviklet etter hvert, men en atferd som hun viste i løpet av den første uken etter hun hadde flyttet hjem til meg (9 uker gammel). Denne atferden er dermed ikke «unaturlig» i en flokk. Denne atferden er derimot uønsket når hunden lever med oss mennesker og omgås med andre hunder eller dyr.
Når hunden viser mataggresjon med et visst kroppsspråk eller knurring, signaliserer den «Dette beinet er mitt, kommer du nærmere så biter jeg». På denne måten utøver hunden sin dominans og dermed sitt eierskap over beinet. Hvem er det da som har kontroll i denne situasjonen - deg eller hunden?

Som jeg har nevnt tidligere er det du som er leder i huset og det er du som skal ha kontroll i alle situasjoner og på den måten skape trygghet for hunden (ikke bare for hunden men også for andre dyr og mennesker rundt hunden). Dersom hunden som viser mataggresjon er valp (slik som Ronja var) er det mindre farlig å ta beinet tilbake enn dersom hunden er voksen. Særlig ved en «sterkere» hunderase, så som rottweiler, schäfer, dobermann og lignende, må man være ekstra forsiktig. Ved mataggresjon hos en av disse «sterke» rasene, kan «operasjonen» om å ta beinet fra hunden bli mer farlig. Dersom din hund er en rase med en slik sterk mentalitet og har mataggresjon, vil jeg anbefale deg å søke profesjonell hjelp. Dersom du ikke velger å gjøre dette og tar problemene i «egne hender» da er du selv ansvarlig for eventuelle skader du eller andre rundt deg blir påført.

I et hektisk dagligliv er det fort gjort å glemme hundens ulike behov. Hunder trenger faktisk også lære seg etikk når det gjelder mat. Med etikk mener jeg hvilken atferd som passer seg og hvilken atferd som ikke passer seg under «matritualet». Jeg bruker ordet matritualet fordi ritualer gjerne refererer til lengre prosesser med bestemte prosedyrer. Begrepet «foringstid» høres mer slurvete ut (som når eieren slenger matskåla foran hunden og går).
Det er viktig å ta seg tid til å lære hvilken sinnstilstand hunden din er i. Dette har i tillegg flere positive konsekvenser. Ved å gjøre dette lærer du ikke bare når hunden skal belønnes eller korrigeres, men dette vil også ha en forebyggende effekt i forhold til en rekke atferdsproblemer, også mataggresjon. Det er ulike synspunkter på når på dagen du bør gi hunden mat og på hvilken måte du skal gjøre det. Dersom du hadde spurt meg, ville jeg gitt deg disse tipsene/reglene:

1)      Gi alltid hunden mat når den er rolig og i et ventende «modus». Dette er en form for assosiasjonslæring, da hunden lærer å assosiere maten med sinnstilstanden å være rolig. Når du da gir maten, vil du «belønne» roen og dermed forebygge mataggresjon. Mat i seg selv gjør hunden oppspilt og det er vanlig at hunden blir noe giret når den merker at det er tid for mat. Selv om det er vanlig at hunden blir oppspilt med en gang den oppdager maten, betyr det ikke at du skal gi hunden mat når den er i denne sinnstilstanden. Dersom du gjør dette, forteller du hunden at den får mat når den er oppspilt og anspent, noe som igjen kan føre til at spenningen hos hunden øker, hunden vil eventuelt begynne å vokte maten og til slutt vise mataggresjon. Når du ber hunden være rolig før den får begynne å spise, gir du hunden en mental oppgave og lærer dermed hunden å konsentrere seg på å holde seg i ro, istedenfor at det er hunden som prøver å utfordre deg ved matfatet. Jeg pleier å be hundene om å legge seg ned, mens jeg forbereder foret. Dersom en av dem reiser seg, peker jeg og knipser slik at hunden legger seg ned igjen og kommer tilbake i en ventemodus.

Normalt skal man ikke forstyrre hunden når den spiser, med unntak noen ganger når den er valp. Dette gjør jeg fordi jeg ønsker å se om valpen viser aggresjon mot mennesker eller andre dyr når den spiser. Det er viktig å ikke korrigere hunden på en hard måte dersom den viser aggresjon mot deg. Dette fordi det kan føre til at hunden assosierer mat med noe negativt som kan føre til redsel. Det jeg gjør er at jeg går rolig mot matskålen og sakte, men bestemt, og steller meg foran denne (på denne måten blokkerer jeg hunden fra matkilden). Hunden tolker dette som dominans ved at jeg «eier» foret. Etter dette lar jeg hunden spise igjen. Denne forstyrrelsen bør ikke gjentas flere ganger i løpet av ett måltid (det holder med en gang) fordi flere avbrytelser kan føre til stress og gjøre at hunden begynner å sluke maten. Denne «testen» gjør jeg ca. 3 ganger i uken de første 2 månedene deretter gjør jeg det en gang innimellom. Når hunden er rundt året vil den forstå «mat-etikk» og være avslappet når den spiser og forstå at aggresjon er uakseptabelt.

Unngå å gi hunden mat hvis den er oppspilt, overdrevet dominant, redd, aggressiv, manisk (fikserer på maten), vilter eller viser annen atferdsmessig ubalanse. Vent til hunden roer seg og belønn denne naturlige harmoniske sinnstilstanden.

2)      Jeg lar hunden jobbe for maten. Dette er med på å øke selvfølelsen til hunden. Når hunden f.eks jobber for meg ved å bære kløv, blir jeg stolt av hunden, hvilket er noe som smitter over på hunden. Ikke bare det, men hunder trenger, akkurat som mennesker en mening med livet og opplever denne meningen gjennom «arbeidet». Jeg har til nå ikke møtt noen hund som ikke trives med arbeidsoppgaver. Jeg pleier som regel å gi hunden mat etter tur, slik at hunden opplever maten som en belønning for strevet (i naturen jakter dyrene før de blir belønnet med byttet).

3)      Venting på mat er en psykologisk utfordring for hunden og er også med på å gjøre hunden mentalt harmonisk. I naturen er det de dyrene som er mest energiske og dominante som får spise først. Men fordi vi mennesker har domestisert (temmet) hunden, bør vi skape andre forutsetninger for dem. Hos oss trenger de ikke være eller får de ikke lov til å være raske og brautende for å få mat. De trenger ikke være dette, fordi de ikke behøver å konkurrere med andre hunder. De får heller ikke lov til dette fordi det kan føre til skader på andre dyr, voksne eller barn. Dersom hunden har lært seg at den eier maten så kan du selv forestille deg hva utfallet av dette hadde blitt, dersom barnet ditt stakk hånden sin ned i matfatet eller katten strøk seg inntil hunden.

4)      Hundene skal se på meg og ikke på matskålen før de får mat. De kan også se et annet sted med et nøytralt blikk, altså ikke anspent i sideblikket med fokus på maten. Ved å se til at hundene ikke fikserer på maten, men har fokus på meg (eller på noe annet), oppnår jeg for det første at de ikke begynner å vokte maten. For det andre praktiserer jeg lederskap ved denne handlingen, fordi hundene lærer at de kun får mat når de har fokus på sin leder og har fått tillatelse til å spise. Den tredje fordelen er, at dersom jeg har flere hunder i huset, vil jeg unngå slagsmål eller noen form for utfordring dem imellom under foringen.

5)      Jeg er alltid selv rolig og avbalansert når jeg skal gi hundene mat. Jeg sier aldri med høy, lys stemme «Tassen, skal du ha mat???»! Jeg er klar over at mange eiere gjør dette. Men dette fører bare til ytterligere stress hos hunden i forbindelse med foringen. Det holder med lukt, synet og lyden av foret. 

Det er naturlig for kjøttetere å vokte over sin mat. Det er et overlevelsesinstinkt. Vokting er et for-symptom på mataggresjon. Matvokting skal tas på alvor. Det er ikke på noen måte søtt og det er et tydelig tegn på at man ikke er en god leder for hunden.

1. Dersom du nærmer deg skålen og hunden senker hodet ned mot matskålen, og på denne måten blokkerer deg, hindrer deg fra maten elle begynner å knurre når du nærmer deg maten, så er dette enten en begynnende eller pågående mataggresjon. Noen reiser bust på ryggen og kan prøve å gjøre seg store. Det kan være at hunden mens den gjør dette logrer med halen. Det betyr ikke at den er glad i denne situasjonen, men at den derimot er usikker på hvorvidt du vil ta maten i fra den eller ikke. Ved disse tegnene forteller hunden deg at det er hans/hennes mat og at du er uønsket i nærheten.
2. Dersom du har flere hunder, skal den hunden som er minst dominant og mest rolig, få mat først. På denne måten lærer de oppspilte hundene av de som er rolige, at de vil belønnes med mat dersom de venter.
3. Ved siden av reproduksjonsinstinktet, er vokting av mat og mataggresjon er et resultat av en av de sterkeste driftene hos hunder. Dette krever som oftest profesjonell hjelp.
4. Klapp aldri en hund som vokter sin mat for å få den til å liksom slutte å spise. Da vil du forsterke denne atferden slik at den kan eskalere og ende med at du blir alvorlig bitt.
5. En hund kan manipulere deg til å gi maten fort ved å bjeffe på deg, hoppe på deg, skjelve, se veldig trist eller søt ut, eller late som den er avslappet når den faktisk er anspent. Ingenting av dette er på noen måte søtt, men en sleip handling fra hundens side fordi den vet at du kommer til å gi etter (lar deg manipulere) og gi den maten.