www.doggiedrawings.net
OMTRENT 90% AV DE SOM HILSER PÅ HUNDER, GJØR DETTE PÅ FEIL MÅTE!
Som jeg har nevnt i tidligere innlegg (behovet for lederskap), så hersker det stor uenighet i forhold til måter å forholde seg til hunden på. Når det derimot gjelder temaet hvordan hilse på en hund, hersker det stor enighet om at man alltid må/bør være rolig i møte med en hund og la hunden komme til deg. Mange hundetrenere har ikke denne kunnskapen – men hundepsykologer og etologer/atferdseksperter er alle stort sett enig i dette (inkl. Anders Hallgren, grunnlegger av hundepsykologisk institutt i Sverige, atferdsekspert Cesar Millan «Hundeviskeren», grunnlegger av en av de største rehabiliteringssenterne for hunder i USA).
De fleste mennesker hilser på hunder, slik som de ville ha hilst på andre mennesker. Problemet med dette er at mange av de signalene som vi tolker positivt, tolker hunder negativt. Når vi hilser på hverandre gjør vi det gjerne på en ganske høylytt måte. Vi bruker mye lyd og gjerne intens stemme og blikk. Dette er ikke på noen måte unaturlig for oss mennesker, nettopp fordi det viktigste kommunikasjonsmiddelet vi mennesker har er språket (munnen).
For hunder er det annerledes. Hunder hilser ikke på hverandre ved å bjeffe hverandre inn i ansiktet. Dersom en hund i balanse hadde møtt en hund som bjeffet slik, ville den tolket den bråkete hunden som om den var mentalt ustabil og ikke minst stresset. Hunder "kommuniserer" først og fremst gjennom luktesansen. Gjennom å lukte hverandre bak vil de kunne få informasjon om hverandre. Når hunder lukter på hverandre prøver de å analysere den andre hunden. Hundene får på denne måten bl.a. greie på den andre hundens kjønn, alder, kjønnsmodning eller ikke, hva den andre hunden har spist osv. Dette kan være med på å forklare hvorfor hunder har en tendens til å lukte på menneskers private kroppsdeler.
Det er viktig å forstå at vi kommuniserer "baklengs" sammenlignet med hvordan hundene kommuniserer seg imellom. Når vi kommuniserer bruker vi gjerne stemmen først eller ørene som når vi lytter, deretter følger ansiktsuttrykk og da ser vi gjerne også på hverandre og til slutt så bruker vi luktesansen. Hunder bruker kroppsspråk og luktesansen først, deretter synet og til slutt ørene. Fordi mennesker og hunder kommuniserer på så forskjellig vis, vil konsekvensene av hvordan vi hilser på hunder kunne få mindre heldige utfall. Grunnen til dette er at den kommunikasjonen vi mennesker tenker på som koselig og intim, mange ganger er noe hunder tolker som truende, respektløs eller ustabil.
Kroppsspråk
Hunder bruker først å fremst kroppsspråket til å kommunisere med andre hunder og også deg! Mye av de stille signalene som hundene "sender" til hverandre og andre mennesker, er mange ganger så vanskelige å oppfatte at eierne har vanskelig med å predikere (forutsi) atferdsmessige utfall. Dersom jeg går tur med en hund som er aggressiv mot andre hunder, vil jeg kunne predikere et potensielt angrep, fordi jeg har lært meg å oppdage/se disse signalene. Mange hundeeiere ser dessverre ikke den aggressive atferden, før det er for sent og hunden har angrepet en annen hund eller et menneske. Årsaken til dette er fordi de ikke klarer å lese de "mindre" tydlige aggressive (fiendtlige) signalene.
Når vi lener oss over en hund, eller kommer løpende mot den vil hunden kunne bli redd. Hvorfor? Jo, fordi ditt fremoverlente kroppsspråk er noe hunden kan tolke som dominans og det er ikke lurt å utfordre en hund du ikke kjenner. Når du i tillegg løper mot en fremmed hund, kan det være at hunden blir skremt og dersom den ikke kan flykte fra deg, vil dette kunne resultere i ett bitt. Uavhenging av om du blir bitt eller ikke, påfører du hunden unødvendig psykologisk ubehag ved å opptre på en slik forserende (påtvingende) måte. Man skal aldri under noen omstendigheter påtvinge hunden nærhet. Nærhet skal være 100% frivillig fra hunden side!
Ditt fremoverlente kroppsspråk kan hunden fort tolke som et aggressivt kroppsspråk, fordi du minner den om en aggressiv hund som prøver å gjøre seg stor, når du står "over hunden". Generelt sett kan man si at hunder har en privat sone rundt seg, akkurat som du har din. Denne skal respekteres. Hunden opplever det som respektløst når du tvinger hånden din inn i dens ansikt, eller uten null forvarsel slenger deg rundt halsen hans/hennes. Dessuten blir mange hunder stresset når vi mennesker hilser på dem ved å lage masse spetakkel og lyd og voldsomme kroppsbevegelser. Det er ikke slik de hilser på hverandre, derfor er det heller ikke naturlig for dem. Det oppleves mer forvirrende, stressende og truende enn forsikrende og trygt.
Hvordan hilse på en hund?
I møte med hunder er det ikke uvanlig at vi opptrer hysterisk. Vi snakker gjerne med høy, lys stemme og har gjerne et voldsomt kroppsspråk. Hvis vi sammenligner hvordan en hundemor forholder seg til sine valper sammenlignet med hvordan vi oppfører oss rundt hunder og spesielt valper, er det lett å forstå at vi har to helt forskjellige hilsestrategier.
Hundemoren formidler rolige signaler og er som regel ikke overanspendt eller hysterisk i det hun går inn til valpene. Mennesker derimot har en tendens til å lage mye lyd (bruker mye vokalisering) og er sjeldent stille. Det er med andre ord meget unaturlig for en hund å bli møtt med masse høye lyder etterfulgt av en voldsomt kroppsspråk (som når vi stormer frem og klemmer hunden tett mot vårt bryst).
Det er ikke uvanlig at vi presenterer oss selv (til hunder) med lyd først. Hunden kan tolke vår oppspilte og lyse/intense stemme som at vi er stresset (elller at vi har vondt). Den energien vi signaliserer, er langt ifra hundemorens rolige energi. Det sier seg selv at vi ikke fremstår som stabile ledere i hundens øyne når hunden tolker oss som stressede og mentalt ustabile. Ikke minst blir vi tolket som totalt respektløse, siden vi ikke forstår hvordan vi skal forholde oss til hunder.
Etter vi har presentert oss for hunden med lyd først (slik som vi gjør med mennesker), går vi fram til hunden (ikke omvendt). Vi brøyter oss frem og enten lener oss over hunden eller går ned på samme nivå som. Deretter begynner vi å klenge, kose og fortsetter gjerne å snakke med hunden. Mange ganger tar vi den på hodet før den har hatt en eneste mulighet til å lukte på oss (analysere oss/hilse på oss først) – for å finne ut hvem vi er. Mennesker kan ikke gi hunden skylden for at vi mennesker gjør dårlige førsteinntrykk på den. Det er ikke hunden sin feil hvis den biter deg dersom du er voldsom i måten du møter den på. Det er din manglende kunnskap om hundepsykologi som fremprovoserer denne forsvarsmekanismen.
Dersom vi skal hilse på en hund fra et hundepsykologisk perspektiv (uten menneskepsykologi), så er den rette måten å hilse på en hund, å ikke nærme seg overhodet. Hunder går aldri normalt rett mot hverandre med hodet foran, det gjør de kun når de prøver å utfordre den andre hunden. I tillegg skal følgere følge etter sin mennesklige leder (ikke omvendt).
Disse reglene vil garantere ett korrekt møte med en hund:
1) Gå ikke frem til hunden. Ledere følger ikke følgerne. La hunden i sitt eget tempo komme til deg. Da viser du hunden respekt og hunden vil lettere kunne få tillit til deg.
2) Stå stille men avslappet. Ikke stirr hunden inn i øynene. Det å stirre en hund inn i øynene opplever hunden veldig intimt og dersom du er fremmed vil hunden kunne tolke dette som en utfordring (at du utfordrer hunden). Ikke prat til eller klapp hunden før hunden har luktet ordentlig på deg (hilst på deg). En hund kan klappes og snakkes til (på en rolig måte) når han/hun viser interesse for deg etter å ha luktet på deg. En hund viser interesse for deg når den gnir nesen mot deg, ser på deg, slikker på deg, dytter borti deg eller hånden din osv.
3) Studer hundens kroppsspråk og signaler. Om den har «spisset» ører, høy hale og er fremoverlent, kan det indikere at den enten er på vakt eller dominant. Dersom hunden er på dette viset vil jeg ikke anbefale at du klapper den. Dersom du gjør dette roser du denne sinnstilstanden – noe som kan være uheldig, spesielt med en fremmed hund. I tillegg risikerer du at hunden oppfatter deg som en følger, dersom du klapper den når den er dominant.
En hund som holder hodet middelshøyt eller noe lavere, som logrer i behagelig tempo med halen i midtposisjon og som har avslappede ører (ører som ligger noe bakover), er som regel i en harmonisk underdanig tilstand (en ikke - utfordrende tilstand) – den kan klappes.
Husk: Det med halens posisjon varierer fra rase til rase, noen hunder har «krøllhale» og har det uavhengig om den er underdanig eller dominant. Da må man heller observere resten av kroppsspråket for å tolke deres sinnstilstand (om de er rolige, stresset, dominante osv.).
4) Du må ikke følge etter hunden dersom den går sin vei, eller på noen måte viser at den ikke er interessert i deg! Dersom du ønsker at hunden skal respektere deg, må du respektere hundens grenser først.